Sitter litt fast

Sitter nå i stuen og ser på tv programmet "Fristet". Herregud hvorfor gidder jeg å følge med på et sånnt drittprogram? FORDI: Det er ingenting annet å se.
Nå har jeg fyllt 24 år.. og jeg føler som jeg er fortsatt 19. Liker ikke å bli voksen. Ønsker å forbli ung og bare ha det gøy. Men vet du hva, det skal jeg fortsette med. I det siste så har jeg følt at ingenting nytt skjer.. det er bare det samme gamle, jeg føler jeg sitter fast. Vil at noe spennende skal skje. Og det skal jeg få til.
Jeg merker at jeg savner teaterlivet.. det var min store drøm. Den drømmen ble knust i fillebiter da jeg ikke kom inn på den folkehøyskolen som jeg kjempet så hardt for å komme inn på. Ble rett og slett drittlei.
Det er 3 år siden jeg sist gang sto på en scene. Å stå på en scene gir meg en helt fantastisk følelse. Jeg var med og spilte "På egne ben". En komedie fra 1936. Orginaltittel: "You Cant Take It With You". Savner teatergjengen...
Jeg vil derfor få til noe lurt, at jeg kan både jobbe, men også holde på med skuespill.. Miss it so much!!
Det som jeg vil fram til i dette innlegget er at jeg mener det er så viktig å ikke gi slipp på drømmene sine, aldri glem det.


Kilde: jbl.no "VELKOMST: Søstrene i huset gir ein komande svoger ein varm velkomst. Frå venstre: Julie Øvestad, Kristofer Jonsson og Henriette Hodne. Bak mor og far i huset, Marianne Kåstad og Sigve Aasland." () FOTO: Jorunn Steinsland

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits